De aller fleste mennesker i den vestlige verden puster ikke optimalt og mange er ikke engang klar over at de ikke gjør det. Gjennom livets påvirkning har vi kanskje fjernet oss mer og mer fra «den gode pusten». Når vi blir født puster vi automatisk, uten på forhånd å ha lært det. Observerer du små babyer som sover, kan du se hvordan hele kroppen er med på pustebevegelsen.

Selve mekanismen med det å puste, er heldigvis en del av vårt autonome nervesystem; den er bokstavelig talt livsviktig, og vi trenger ikke aktivt å tenke på eller «jobbe for» at pusten skal gå, det gjør den automatisk, også når vi ikke er helt bevisst oss selv, eksempelvis når vi sover eller ved besvimelse. Pusten er altså automatisk, men den kan også viljestyres, og påvirkes av følelser og forskjellige «uvaner» som vi opparbeider oss gjennom et levd liv. Det er når den engang så frie pusten over tid blir u-fri, at vi begynner å preges av konsekvensene.

Når vi ikke puster optimalt, påvirkes mange av kroppens funksjoner på en negativ måte. Bevegelsesmønsteret blir begrenset, som igjen innebærer forskjellige typer konsekvenser som alle er hemmende på hver sin måte. Mange synes det er vanskelig å vite hvordan de skal puste riktig.

På grunnkurset lærer du blant annet hvordan et spenningsmønstre kan utvikle ulike pustemønstre.

Skrevet av Linda Grønhaug, Sang-/stemmepedagog (Stemme-energi) og enhetsterapeut, og Merete Brenne.